Tenkning og tankevegring
Tenkning er et vanskelig begrep. Tenkning forstått i en snever forstand vil si å tenke noe nytt. Tenkning er å produsere heller enn å reprodusere. Filosofiens selvpålagte oppgave er å analysere tenkning og å forsøke å tenke i snever forstand. Derfor er den i motsetning til vitenskapen mer avhengig av å skaffe seg nye perspektiver som kan gjøre tenkning mulig. Forholdet mellom filosofi og vitenskap har i århundrer vært tema for en mengde debatter og krangler. Særlig i de to forutgående århundrer har emnet økt i omfang, i takt med en prosess der vitenskapene har blitt mer og mer selvstendige. En av de nyeste historiske manifestasjonene finner vi i boken impostures Intellectuelles av fysikerne Alan Sokal og Jean Bricmont. Impostures Intellectuelles er en krass polemikk mot filosofien og dens forhold til vitenskapene. Som polemikk mener jeg den er mislykket, og nettopp dette gjør den interessant. Bokens manglende refleksjon rundt forholdene mellom tenkning, språk og vitenskap gir dens heldige lesere mulighet til å gjøre akkurat dette. Jeg vil derfor polemisere mot den for å tematisere disse forholdene.