Studentblogg

No er eksamensperioden i full gang! Mange studenter har allerede hatt eksamen; eg hadde min første eksamen forrige veke, og har min siste dette semesteret på torsdag. Eg er svært spent på korleis det går, med tanke på at dette er første semesteret med Amerikansk Politikk og Amerikansk Historie som fag, med andre ord er det første gong det blir gitt eksamen i faga. Eg føler sjølv at eg har begynt å få bra kontroll, så det er vel det viktigaste.

No som russetida er over for dei av lesarane som går siste året på vidaregåande, nærmer det seg vel eksamen for dykk også. Eg vil difor gi eit tips til alle lesarane som skal ha eksamen, eit tips eg har fått frå fleire seminarledere i den tida eg har studert ved Universitetet, om korleis ein overlever all lesing og pugging i forkant av den store dagen: Vær flinke til å KOBLE AV med jevne mellomrom!

For nokre vil ”koble av” bety at ein sitt seg ned foran TVen etter ein lang dag på lesesal med chipsposen i fanget og ein god film i DVD-spelaren. For andre kan ein tur på kafé med venner være meir effektivt. For meg, fungerer spinning best! I mine auger, fins det nemlig ikkje ein bedre følelse enn å ta meg skikkelig ut i spinningsalen på SiB sitt treningssenter i Vektertorget etter mangfoldige timer på lesesal. Det gjer at eg kvitter meg med all ”rastlaushet” som buldrer på inni meg når eg sitt der og les, i tillegg til at det holder eg meg i form, og det er jo ein stor bonus!

Til slutt vil eg seie at det har vore veldig kjekt å blogge i StudBlogg! Håper lesarane har hatt nytte av bloggen, og ikkje minst at de har likt å lese den. Med dette vil eg ønske alle lesarane vidare lykke til med valg av studiestad, og til dei av lesarane det gjelder: Lykke til med eksamen!

Nå nærmer seg det store valget! Ikke peiling på hva og hvor du vil? Slapp av, det er helt normalt… Av de jeg kjenner var det særdeles få som visste hva de ville bli etter videregående. Og tro ikke at alle på universitetet vet eksakt hva de vil bli med sin utdanning. Selv om mange utdanninger på UiB retter seg mot et spesifikt yrke, er det også bachelor- og masterprogram med en ”flytende grense” som gir mange valgmuligheter.

Siden jeg representerer teknologi og realfag har jeg gode nyheter til dere som tenker i samme baner. Om du liker naturvitenskap, men vet ikke akkurat hvilket felt du vil jobbe med, kan du slutte å stresse… Om du vurderer en bachelorgrad i kjemi, fysikk, petroleumsteknologi, havbruksbiologi, molekylærbiologi, matematikk osv osv, er det tilnærmet likegyldig hvilken retning du starter med. Start med det programmet du føler mest for, men ikke vær redd for at du aldri kommer deg ut når du først har gjort valget. De første semestrene er omtrent like, et fag til og fra er forskjellene mellom programmene. Ombestemmer du deg etter ett semester kan du lett hoppe til et annet bachelorprogram ved å ta opp fagene som er obligatorisk for det spesifikke studiet.

Det er bare ett problem! Noen program er lukket, altså de med inntakskrav. Det går ikke an å hoppe over i disse studiene, med mindre man søker ordinært, kommer inn og begynner på studiet fra starten av. Prosessteknologi, petroleumsteknologi og nanoteknologi er lukkede studier. Vurderer du ett av disse fagene bør du begynne med dem, og heller hoppe derfra til andre studier om det skulle falle deg inn. Vil du gå andre veien taper du gjerne ett år.

Lykke til med valget i morgen, husk å ta med noen studer fra UiB i listen din!

No nærmer det seg fristen for å fylle opp dei ti alternativene på søknaden gjennom Samordna Opptak! For å overbevise deg som lesar om at Bergen er den beste studentbyen, vil eg fortelle litt om ein av dei tinga som gjer at EG elsker å være student i denne fantastiske vestlandsperla av ein by: Studentsamskipnaden i Bergen!

Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) har eit hav av tilbud for studentane i Bergen, både gratistilbud, og tilbud til rimelige priser. SiB-kaféar og kaffebarer spredt rundt omkring på campus, heile sju SiB-barnehagar, trening til studentvennlige priser, helsestasjon, tannhelsetjeneste, psykolog, rimelige og koslige SiB-hybler, og mykje meir. Då gjekk på vidaregåande og skulle søke om utdanning, hadde eg ikkje hørt om SiB før. Første gong eg hørte om det, var då ein kjenning tipsa meg om studenthyblane, men det var ikkje før eg flytta til Bergen for å studere, at eg fant ut kva SiB EGENTLIG var. I dette innlegget vil eg fortelle litt om korleis eg benytter meg av tilbudene som medlem av SiB, slik at de som er i samme situasjon som eg var for nokre år sidan, veit kva muligheter de har.

For det første bur eg jo, som mange kanskje allerede har fått med seg, i SiB-hybel på Gyldenpris. Her bur eg rimelig, nær campus, i ein koselig liten hybel. (For meir informasjon om hybelen, sjekk mitt forrige innlegg ”Home, Sweet Home”).

Vil du fortsette ein diskusjon frå forelesningen med nokre av dine medstudenter? Eller vil de kanskje berre fylle magane mens de snakker om andre ting enn fag? SiB-kaféane er ein perfekt og koselig møtestad for studentar! Her blir det servert god mat, og ikkje minst god kaffi (som eg er blitt avhengig av etter at eg begynte å studere) til rimelige priser.

Det tilbudet eg sannsynligvis er aller mest avhengig av, er SiB sitt treningstilbud. SiB har heile fem forskjellige treningssenter på: Lehmkuhlhallen, Fantofthallen, SiB sentrum treningssenter, Vektertorget, og det splitter nye Studentsenteret (sistenevnte inkluderer badebasseng!). Her kan ein trene på egenhånd med diverse apparat, eller gruppeaktiviteter som step, street dance, spinning, pilates, yoga, og mykje meir. Som medlem av SiB får du svært rimelig pris på halvtårs-medlemskap på treningsstudio, og du treng ikkje trene mykje for at du tjener på det. Dersom du ikkje rekner med å trene så mykje, kan du betale for ”drop-in” til rimelig pris. Sjølv har eg medlemskap, og eg er ganske avhengig av trene for at eg skal ”fungere” i kvardagen. For å lese meir om trening gjennom SiB, klikk her.

Tilbudet eg er nest mest avhengig av, er tilbudet om refusjon av legeutgifter eller andre helseutgifter. For meg, er det refusjon av utgifter til kiropraktorbehandlinger som er viktig. Etter at eg oppdaga dette tilbudet, har eg fått refundert hundrevis av kroner, noko som har vore til stor hjelp for økonomien min, og heilt sikkert for alle andre studentar som veit om og benytter seg av tilbudet! Er du nysgjerrig på akkurat KVA utgifter du kan få refundert? Klikk her.

Eg vil anbefale alle som tenker å studere i Bergen om å utnytte tilbudene SiB har. Det har i alle fall vore med på å gjere min studiekvardag lettare og kjekkare!

Søndag var det endelig i gang – Tippeligaen! På veien hjem fra Scotsman lørdag i 6-tiden spilte noen utrettelige gatemusikanter kjente branntoner. En tilsynelatende meget vellykket businessidé, ettersom folk sang med og pengene haglet. Penger som klirrer er teller jo alle som 50-øringer når puben er inntatt for kvelden. Det er jo ikke som om du går rundt med småpenger, og setter deg i baren for å fintelle det halvliteren krever av deg. Nei, dette er dagen da lappene teller, og du stoler fullstendig på at vekslepengene er noe i nærheten av det de bør være. Det er forresten ikke så viktig, penger tilbake er bare et pluss. Restene kastes nonchelant i bukselommen før halvliteren kastes innpå for å imponere kompiser. Så kastes en ny lapp i baren og en ny, deilig, skummende øl nytes/styrtes. Myntene som skulle være til overs rekker kanskje til en nattkebab, hvis ikke kan gatemusikantene smile. Ungdommers drikkevaner og studentøkonomi går hånd i hånd!

Søndag var det bare å glede seg til klokka åtte. I sjutiden sto var vi i busskøen. Jeg vil tro at dager som denne, da Brann spiller hjemmekamp, er en travel dag som bussjåfør. Bussene stappes til det minner om indiske tilstander. God mannesvette, brygget over natten, er ikke til å unngå. I et langt tog av rødkledde fans inntar vi Brann Stadion. For et par dager siden lå det faktisk 10 cm snø på banen, men heldigvis ser det ut til at våren faktisk kommer nå!

Som den supporteren jeg er, ble jeg forbannet når jeg fikk vite at Norges Fotball Forbund har vedtatt at det ikke blir tillatt avspilling av klubbens egne hymner etter 10 minutt før kampstart, noe som ødelegger klubbens tradisjoner der en forsanger synger ”Nystemten” sammen med publikum. Kanskje veldig pompøst hele greiene, men vi er jo i Bergen! Frå nå av må vi klare oss uten forsanger, ingen krise akkurat det…

I tillegg til å frata Tor Endresens søndagsjobb, hindret NFF og det danske fotballforbundet at nykommer Demba fikk sin tippeligadebut på grunn av en usonet karantene for gule kort i pannekakeland. Slikt blir det jo sure miner av. Fra Frydenbø runget ”hater, hater, hater NFF” etter samme melodi som superinnbytter Azar Karadas` hyllesang. Dette understreker bare supporteres snevre repertoar av melodier.

Etter en fantastisk spennende fotballkamp med varierende kvalitet, vant Brann 4-2 over Fredrikstad. Og det er bare fordi vi har Truse-Thorstein. Nå skal han visstnok kreve 6 millioner i lønn. Om han fortsetter slik som mot Fredrikstad er det bare å gi mannen pengene! Så skal jeg heller hjelpe Thorstein med økonomien. Scorer han over 20 i år, skal samtlige underbukser skiftes ut i min ”garderobe”!

(Velger å ikke bruke trusebildene her)
Når kampen nærmer seg slutten og seieren er sikret, synges Nystemten (orginalt ”Udsigter fra Ulriken”) atter en gang. Til dere som skal begynne å studere her neste år, det er bare å begynne å øve inn Bergens ”bysang”. Her er første vers:

Jeg tog min nystemte Cithar ihænde,
Sorgen forgik meg paa Ulrikens topp;
tænkte paa Bauner om de skulde brænde
og byde Mandskap mod fienden opp;
følede Freden, blev glad i min Ånd
og grep til min Cithar med legende Haand.

Vinteren er her, og eg, for min del, har fått merke dette på kroppen. Dessverre er ikkje me studenter immun mot alle styggedommene vinteren tar med seg når den er på besøk, og med ”styggedommer” meiner eg sjukdom. Men etter eit par veker med sjukdom (og uten internett), er eg atter ein gong klar for å presentere studielivet for lesarane av denne bloggen!

I dette innlegget syns eg det passer seg å gi ein tour av staden eg har holdt meg i tida eg har vore sjuk; ein plass der intens lesing, mange timer soving, og høgt inntak av varm drikke har gått for seg: Hybelen min på Gyldenpris.

Då eg skulle begynne å studere i Bergen, var eg veldig spent på kor eg kom til å bu. Nokre av venninnene mine avtalte å leite etter leilighet saman, nokre leigde hybelleiligheter hos privatpersoner, og nokre flytta inn i kollektiv med folk dei ikkje kjende frå før av. Eg, for min del, falt fort for Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) sine hybel-bygg, som tilbyr både hybel i mindre kollektiv og egne hybelleiligheter. Som student rett frå vidaregåande, var eg heldig å få førstevalget mitt: Hybelleilighet i SiB sin studentbolig på Gyldenpris, ein veldig sentral hybel, med andre ord.

På Gyldenpris bur eg aleine (riktignok bur broren min 4 etasjer under meg, noko som er veldig praktisk, dersom ein er sengeliggande, kjøpeskapet er tomt, og ein ikkje har ork til å gå på butikken). Eg har eget bad og kjøkken, og koser med meg i min 18-kvadrat-store leilighet. Nokre vil kanskje tru at det blir ganske ensomt å bu aleine, og sjølv om eg må innrømme at eg føler eg går på veggane innimellom, kanskje spesielt i tida når folk driv med eksamenslesing, kan eg ikkje sei anna enn at eg elsker å bu for meg sjølv. Dessuten blir det arrangert sosiale sammenkomster for dei som har behov for sosial kontakt med naboer, alt frå husfest til vaffelkveld.

For å sjekke ut SiB sine hybler, trykk her.

Hvorfor studere nanoteknologi? Det er vel det mest moderne man kan studere (?), det er faktisk så nytt at Word mener nanoteknologi er en skrivefeil, noe som kanskje forteller mer om hvilken versjon jeg bruker… Uansett, det er ikke tvil om at fremtidens teknologi vil foregå på nanonivå! Selv ble jeg fristet av (i følge mange nerdete) artikler om hvordan nanoteknologi kan føre til revolusjonerende oppfinnelser. Medisin, fornybar energi, kosmetikk, kreftforskning, matrealforbedring, biologi, datadeler osv; alt kommer til å dreie seg om nanoteknologi!

Når jeg valgte dette studiet, tenkte jeg at mulighetene for å få jobb med en slik ”ny” utdanning, kunne bli vanskelig. Det blir kanskje det, men vi har vel på mange måter blitt overbevist på at det er et veldig voksende marked for nanoteknologi og mulighetene for jobb er der!

Studiet er bygget opp på noen obligatoriske fag, mens noen tomme ”bokser” må fylles med valgfag, altså det som skulle falle deg inn (så lenge de ikke kolliderer med andre fag). Basisen er 3 fag à 10 poeng. Flere i klassen har nå 4 fag og synes det går helt greit. Første semester var de 3 obligatoriske fagene MAT-111, KJEM-110 og Ex.phil. Lenge før forelesningene og skolen var begynt, mottok alle nye elever (ved Mat.Nat) et brev med stor overskrift; ADVARSEL (evnt. ÅTVARING). Det gjaldt manglende forkunnskaper i matematikk blant tidligere kull som gjorde at universitetet såg seg nødt til å advare mot å ta MAT-111 med for dårlig basis i matematikk. Jeg ble oppriktig skremt da jeg leste ”kravene” universitetet stilte. Skulle man ta 111 måtte man enten ha stålkontroll på 2MX eller ha forståelse for pensum i 3MX. Med en vaklende 4-er i begge disse fagene og et år uten særlig (matematisk?) hjerneaktivitet i militæret, tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Matte er jo forferdelig lite innbydende i seg selv, nå skulle det bli umulig i tillegg! Så lenge vurderte jeg å ta det ”milde” mattefaget MAT-101, men da måtte jeg ta opp 111 seinere. Da var det like godt å hoppe i det med en gang.

Kjemifaget tok desidert mest tid (lab, rapporter og midtsemestereksamen) og matematikken ble (utrolig nok) nedprioritert. Men etter mye regning av gamle eksamener var nervene roet litt, for det er ingen tvil om at forelesningene er langt mer teoretiske enn eksamen, da eksamen stort sett er metoderettet. Eksamen gikk langt bedre enn fryktet for min del! Og det er nok trolig at UiB har gått litt langt i sin skremselspropaganda…

Dette semesteret er planen egentlig MAT-112, MOL-100 og NANO-100. Sammen med en gjeng i klassen tar vi lineær algebra i stedet for MOL-100 (som vi tar neste vår). På den måten kan du sy programmet slik du vil, du er altså ikke bundet til klassen din. Eneste kravet er at du gjennomfører obligatoriske fag, og har et snitt på 30 studiepoeng pr år.

NANO-fagene er det eneste som skiller oss fra andre studieretninger. NANO-100 som vi har dette semesteret dreier seg om å sette seg inn i hvordan det arbeides med nanoteknologi, altså studere “overflaten” av ulike patenter. I tillegg til forelesningene er vi plassert ut i en bedrift eller et prosjekt. Her får vi observere hvordan det arbeides på kloss hold. Noen av oss får kanskje en finger med i forsøkene. Det virker utrolig interessant og motiverende! Det er herlig å koble av knusktørr matematikk med noe som er litt mer virkelighetsnært.

Trærne blomstrer, løvetenner borrer seg imponerende gjennom asfalten og fuglene vender tilbake fra en stadig mindre nødvendig sydenferie; det er vår! Nå er vi ikke der, enda! Latterlig synes du kanskje, men jeg har faktisk klart å få en form for vårfeeling. Og det er takket være sportsklubben Brann!

Brann spiller vanligvis sin første obligatoriske kamp i sammenheng med den norske serieåpningen i starten av april. Derfor knytter jeg gjerne norsk fotball på TV og det første besøket på Stadion med vårstemning. Det er alltid like gøy, spennende og har ofte et skuffende utfall! I år kom den første kvelden da fansen samles for å vise følelser allerede i februar. Alle vet jo at Everton var på besøk 13.feb etter at Brann på en imponerende måte sleit seg gjennom gruppespillet i UEFA-cupen før jul.

Stadion var stappfullt og stemningen var fantastisk. På Bataljonens initiativ runget Bergens ”nasjonalsang”, ”Nystemten”. Det er fantastisk å se en østlending synge for full hals med handa på brystet. Så begynner kampen og meningsytringene hagler. Det er alltid like håpløst når jeg ser en engasjert far som skal ta med seg sønnen på kamp for første gang. Hver gang følelsene løper løpsk hos en stakkar far, lærer en sønn med lytter øre nye bannegloser han stolt presenterer til en fortvilet mor på sengekanten.

Brann-Everton endte med tap og kasting av en biljardkuleåtter i tillegg til (ifølge BA) en kebab innpakket i aluminiumsfolie. Hvorvidt kebaben kunne gjort store skader er jeg usikker på, men biljardkula skal visst være mer enn nok (med riktig fart) til å kløyve hodet ditt… Da er det jo jævlig synd at en tulling på tribunen i verste tilfelle kan sende Brann ut av mesterligakvalifiseringen før den har begynt! Dette er vel kanskje bare store ord fra UEFA, men de mener at det kan bli ytterste konsekvens. Om det skulle skje, bør kulekasteren straks vurdere å forlate byen og landet for evig tid. Det lukter lynsjing!

For alle dere som er i Bergen og vurderer å komme hit: ta en tur på Brann stadion! Billetter er ikke lett å få tak i, men er man tidlig ute er sjansen god for en herlig opplevelse. Ingen studenter i Bergen kan unngå å høre om Brann, noen klager over alt styret. Jeg sier bare: If you can’t beat them, join them! Gi i så fall stemningen på Stadion et besøk, enten du liker fotball eller ei…

Vi sees på Stadion!

Eg har lenge vore fast bestemt på at eg ville studere språk, anten gjennom eit Bachelorprogram i Språk, eit Årsstudium i Språk, eller ved å velge det som spesialisering i ein annan Bachelorgrad. Då eg skulle søke, følte eg at eg svømte i eit hav av studieprogram og språk-spesialiseringer eg kunne velge mellom. Innanfor språk har nemlig UiB mange muligheter, og eg skal gjere eit forsøk på å presentere nokre av desse.

For det første fins det, til glede for alle språk-elskere der ute, ein egen Bachelor i Språk ved UiB, med mange forskjellige språk å spesialisere seg i: Nordisk, engelsk, tysk, fransk, spansk språk og latinamerikastudier, italiensk, russisk, arabisk, og japansk, til dømes. Her er det noko for ein kvar smak! Dersom du vil studere språk, men ikkje vil ha eit ”reint” språk-program som inkluderer IT, til dømes, fins det Bachelorprogram som Språk og Informasjon, og Språk og Interkulturell Kommunikasjon. (Det sistenevnte studiet er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøgskole, og kan lesast meir om i denne artikkelen på UiB sin Studentportal og NHH si internavis Paraplyen.)

Er du interessert i emner som amerikansk historie, europeisk politikk, eller midtausten og islam, og har lyst å studere det, men samtidig har eit ønske om å studere språk? ”Ja takk, begge deler”, som Ole Brumm seier. Det er mulig å få begge ønsker oppfylt!
Du kan til dømes velge Bachelor i Midtaustenkunnskap med spesialisering i Arabisk, Bachelor i Europastudier med spesialisering i tysk, eller, som eg valgte: Bachelor i USA-studier med spesialisering i engelsk. I mitt studieprogram får eg kombinere fag innanfor engelsk-spesialisering med amerikansk politikk, historie, litteratur og kultur, i tillegg til 30 frie studiepoeng, noko eg synast er utrulig spanande!

Mange muligheter, ja, og noko for ein kvar smak. Kva velger DU?

Eg skal fortsette promoteringen av Bergen i dette innlegget, ved å snakke om Bergen som ”musikk-by”. (Men før musikk-elskaren i meg slepp til, vil eg berre seie dette…: SK BRANN, BERGENS STOLTHET!)

Tidlegare, då eg var ung og uvitande, trudde eg at ein måtte reise til Oslo for å sjå dei store internasjonale artistane og bandene spele live. Dersom favorittbandet skal innom Norge på turné, er jo sjansane store for at det nettopp er i hovudstaden dei stopper for å spele. Sjølv har eg vore på opp til fleire konsertar i både Spektrum, Valhall, og på Valle Hovin, og dette er jo ideelle plassar å ha konsert for flest mulig folk. Ei stund var eg sint og frustrert over at eg ikkje budde i Oslo: Hadde eg budd der kunne eg jo vore på alle mulige konserter med alle favorittbandene mine!

No har derimot Bergen henta seg rimelig bra opp dei siste åra, og mange store internasjonale band og artistar tar turen innom denne fantastiske byen, og Koengen er blitt flittig brukt til konserter. For å nevne nokre: Elton John, Black Sabbath, The Rolling Stones, Deep Purple, Roger Waters, Pink, Travis, Bryan Adams, David Bowie, Amy Winehouse, you name it! Og som om ikkje denne lista skulle understreke poenget mitt godt nok, kan eg legge til, for dei som ikkje allerede har fått det med seg, at R.E.M kjem til Bergen i 2008 (Jubel!), i tillegg til Foo Fighters (Vill jubel!), og sist, men ikkje minst, krona på verket: METALLICA! (Ellevill jubel!)

Heldig som eg var, klarte eg å klore til meg billetter til Metallica-konserten i Juli rett før dei var utsolgt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg gleder meg som ein unge! Eg har vore på konsert på Koengen før, og stemningen var heilt utrulig.

Dersom ikkje lista over artister som har vore i Bergen og kjem til Bergen dette året (som for øvrig garantert blir lengre snart) er motivasjon nok til å bu i Bergen, så veit ikkje eg. Sjølv er eg glad eg innsåg at eg ikkje måtte til Oslo for å få oppleve mine favorittband, før det var ”for seint”.

Mange av dere er nå i en situasjon hvor dere ser på forskjellige muligheter for hva livet etter russetiden skal bringe. Hvilket studie skal man velge og ikke minst hvilken by skal man flytte til? Beklager, men jeg kjenner meg ikke igjen i sistnevnte undring.

Da jeg på videregående fant ut at jeg skulle fortsette med studier på universitetsnivå, var det nemlig ikke et fnugg av tvil i mitt sinn – jeg skulle til Bergen. Jeg kjente ikke byen bortsett fra de få familieturer jeg har hatt hit, og de bestod ofte av lite annet enn et stopp på Bryggen for så å farte videre til besteforeldrene mine i Sogn og Fjordane. Bergen var for meg ikke mye mer kjent enn verken Oslo, Trondheim eller Tromsø som var de andre universitetsbyene da jeg var ung, men likevel visste jeg at det var mellom de syv fjell jeg skulle tilbringe de neste årene av livet mitt. Hva grunnen til dette var, er vanskelig å si. Mulig har jeg, siden begge mine foreldre studerte her, fra barndommen blitt hjernevasket til å like Bergen. Selv velger jeg å tro at dette var et seriøst og godt gjennomtenkt valg som hadde mest å gjøre med det faktum at jeg visste at Bergen er en fabelaktig by, at det er en enkel reisevei fra mitt sommersted på Jæren og at regnet i byen ikke egentlig var så galt som alle får det til å høres ut som.

Uansett endte jeg altså opp i denne byen, og jeg må innrømme at jeg ikke et eneste sekund har tenkt på å reise herfra. Ikke engang etter at Stavanger ble universitetsby! Jeg kan også så et lite frø i deres tankehage ved å informere om at jeg i min tid her har møtt studenter fra hele Norge, men ennå ikke har snakket med en som har mislikt sitt opphold i Bergen og flyttet med anger i sinnet for sitt valg om å studere her. De fleste som drar herfra gjør det på grunn av endt utdannelse, at deres studieretning tvinger dem til det eller at de tar en periode som utvekslingsstudent i Sør-Amerika, Afrika, Danmark eller et annet spennende sted. Felles for den siste kategorien er at de alle vender tilbake til Bergen.

Så dersom du vurderer Bergen som et alternativ til din videre utdannelse, har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale at du forfølger denne ideen og ser nærmere på hva Universitetet i Bergen har å tilby av fag som kan interessere deg!

Jeg er her, og jeg blir her.