Et essay om Heideggers Nietzsche-tolkning
Dette essayet har som formål å beskrive et filosofisk begrep om “poetiserende nihilisme”. Mer konkret innebærer dette et forsøk på å vise at Nietzsches perspektivisme både kan ses på som en positiv eksistensiell drivkraft og som et forstadium til en hermeneutisk vitenskapsfilosofi. Jeg konkluderer derfor med at Nietzsche ikke bær tolkes i pessimistisk retning – men jeg vil heller si at nihilismen har en konstruktiv dimensjon, som kan bli klar hvis individet makter å gjennomgå en dyptloddende omvurdering av sitt eget livsgrunnlag.

Aspekt ved deltakende observasjon
At mi historie er med som ei stemme gir teksten eit språk som søkjer mot det personlege. Teoretiske termar og definisjonar tek meg bort frå det eg opplever som det essensielle i tilværet, som kjernen; erfaringa av ein utryggleik, av eit hjarte som bankar, opplevinga av tankar i rasande tempo gjennom hovudet i den augneblinken noko er i ferd med å skje… Den teoretiske teksten; kjensla av Livet, når det blir skildra med teknisk språk, glir liksom ut mellom fingrane mine. Eg ynskjer å formidle ei kjensle av det levde livet, slik at livet sjølv kan fortelja hostoria… medan det vert levd.

Da jeg ble spurt om jeg kunne lage et kåseri om tegneserier kunne jeg ikke annet enn å si ja. Delvis på grunn av min interesse for tegneserier, men like mye på grunn av muligheten til å kunne meddele noe forsøkvis vesentlig om tegneseriemediet til ignorantene som ikke har kjennskap til eller bryr seg om det. Min erfaring er at tegneserier faktisk er noe voksne folk flest, ikke minst akademikere, har et nærmest intetsigende og/eller feilaktig forhold til.

Albert Camus’ roman Pesten (1947) er et av hans mest kjente og mest leste verk. Pesten er i høyeste grad et symbolsk verk, og selve teksten har flere figurative fortolkningsnivåer. Det har blant annet vært vanlig å fortolke pesten som rammer romanens figurer, som et bilde på den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig. En annen fortolkningsmulighet går ut på å se Pesten som et bilde på det absurde i tilværelsen. I denne artikkelen følger jeg et slikt metafysisk spor, men ønsker i tillegg å fremheve kristendommen, særlig i Augustins variant, som vestentlig for forståelsen av romanen. Det er nettopp gjennom skyggeboksing med Augustin av Pesten får sin form, og Camus’ tanker om menneskelivet og det absurde blir formulert.

Dette er et essay om Kierkegaards banebrytende studium av angstens natur: Angst er ikke frykt, fordi frykt er for noe, mens angsten står i relasjon til intet. Angsten står i forhold til det man ennå ikke har gjort, men som man kan komme til å gjøre simpelthen fordi man har fri vilje.

Robert Musils litterære prosjekt var å bygge en bro over kløften mellom subjekt og omverden, språk og innhold, mann og kvinne. Om kjærligheten og kjønnsidentitet i Robert Musils litteratur.

Rollebegrepets posisjon i samfunnsvitenskapen er veletablert, og det er en av hjørnesteinene i den teoretiske tradisjonen fra Durkheim og fram til i dag. Ved å ta utgangspunkt i Derridas begrepet nærværets metafysikk og differance, vil jeg her gå inn på noen av de sentrale elementene som utgjør rolleteoriens fundament.

Denne teksten omhandler materialismens problemer med å gjøre rede for den subjektive erfaring som er knyttet til bevissthet. Det dreier seg om materialisme forstått som fysikalisme eller reduksjonisme, hvor tilhengerne kort forklart vil mene at det mentale er beskrivbart i fysiske eller psykologiske termer. For å belyse tematikken tar jeg utgangspunkt i Thomas Nagels artikkel, og hvordan den tar for seg problemet med materialisme.

Alfred Jarrys “Patafysikken Dr. Faustrolls handlinger og meninger“, oversatt og med innledning av Remi Nilsen 

Det er over hundre år siden `patafysikken for første gang ble utlagt. På tross av denne lange tiden er fortsatt kunnskapen om `patafysikken liten, om ikke manglende i Norge. Med unntak av Axel Jensens eminente mytografi, En mann for sin hatt (1998), om `patafysikken fremste profet Alfred Jarry, finnes det få skriftlige kilder. Derfor synes det på tide å presentere `patafysikken gjennom Jarrys definisjon.

Alle mennesker etterstreber teknologisk fremskritt. Hensyn eller meninger, handlinger like fullt, som ikke sammenfaller med denne strømningen, forbeholdes sekteriske, primitive, besatte og gale.