Marcus Fabius Quintillians “En talers utdannelse”, oversatt av Lene Dåvøy

Marcus Fabius Quintillians Instiutio Oratoria er en lærebok i veltalenhet i tolv bøker, der han følger talerens utdannelse helt fra begynnelsen av, når barnet lærer å tale, og til voksen alder. Tiende bok innledes med en rekke presentasjoner av greske og latinske forfattere - både diktere, historikere, talere og filosofer – med det formål å gjøre leseren kjent med hvilke forfattere som bør studeres nøye og dras lærdom av. Deretter følger hans refleksjoner over emnet skriving. Oversettelsen som følger er fra kapittel III og IV. Her polemiserer han bl.a. mot vår tids pedagoger (jfr. Olga Dysthes artikkel i REPLIKK nr. 1), som mener at det å skrive mye og spontant er en god ting. Quintilian kaller dette skjødesløst.

Fra Christina Peri Rossis Museet for unyttige anstrengelsar, oversatt av Ingunn Hansejordet

Eit museum er som kjent ein institusjon som vaktar minnet om avgjerande hendingar, som tek vare på verdifulle og viktige objekt. Eit museum som samlar på unyttige anstrengelsar er eit annleis museum, eit vanskeleg klassifiserbart og paradoksalt museum. Det er dette uforståelege, u(be)gripelige, som særmerkjer Cristina Peri Rossi si skrift, og som i ei detaljert lesing syner seg å ha visse implikasjoner for fenomena språk og tekst. Lesinga av ein av tekstane hennar syner at det er behov for å skrive denne forfattaren inn i litteraturhistoria som noko anna og meir enn den politisk engasjerte, forkynnande forfattaren som kritikarane kjenner.

Georges Bataille oversatt av Tom Klev.